Ytringsfrihet bør finne sted

Når politikere fra Frp foreslår å kutte offentlig støtte til Black Box teater fordi de misliker et stykke som har vært spilt på teatrets scene i år, er det et reelt angrep på ytringsfriheten og forsøk på sensur.

De to Fremskrittspartipolitikerne Peter N. Myhre (Bystyret) og Christian Tybring-Gjedde (Stortinget) har, så vidt vi på Black Box teater kjenner til, ikke sett forestillingen Ways of Seeing, men kritiserer forestillingen i harde ordlag og foreslår å kutte finansiering av teatret. Slik vi forstår det, er deres kritikk av forestillingen basert på en splid om forestillingens metode og innhold. Dette utspillet er å regne som sensur, noe som ikke kan aksepteres i et demokratisk land. Det er å krysse en rød linje.

Som teater er vi helt avhengige av at alle kan ytre seg i en åpen og fri debatt, der ulike meninger og virkemidler brukes. Det er mulig å ha en interessant diskusjon om de etiske linjene som prøves i Ways of Seeing. Det er noe av det den frie scenekunsten skal gjøre, nemlig å konfrontere etablerte «sannheter».

Ytringsfriheten er en bærebjelke i det norske samfunnet og i vårt demokratiske system. Det er en ukrenkelig rettighet som det er farlig å tukle med. Ethvert angrep på ytringsfriheten bærer kimen til det totalitære og autoritære i seg. Slike behov for å kontrollere kunstneriske uttrykk må vi derfor være på vakt overfor. Ungarn og Polen representerer eksempler på land som i den senere tid har gjennomført en slik form for sensurpraksis. De høyreorienterte regjeringene der begynte med å kutte pengestøtte til samtidsscenens teatre og festivaler, samtidig som de tok kontroll over media for å forsikre seg om at opposisjon og motstemmer ikke skulle få komme til orde.

Flere av de argumentene Myhre og Tybring-Gjedde fremfører bygger på misforståelser og feiltolkninger. Et argument de gjentar, og som også har vært fremført av en rekke andre kommentatorer som heller ikke har sett stykket, er at kunstnerne bak stykket Ways of Seeing oppmuntrer til kriminalitet og fremmer hat. Det vil vi på det sterkeste tilbakevise. Som teaterkritiker i Dagbladet, Lilian Bikset, skrev om stykket: «Tonen i selve forestillingen er nøktern og dempet, men meningsutsagnene er konfronterende». Det er en vesensforskjell mellom det å være konfronterende, og det å oppfordre til vold og hat.

De to erfarne FrP-politikerne ser og anerkjenner ikke denne viktige forskjellen, og det er forstemmende. I Black Box teater støtter vi fullt ut ideen om at kunsten kan være konfronterende, forstyrrende og ubehagelig, og at den kan skape kontroverser og debatt. Men vi verken oppmuntrer til eller godtar ytterligere polarisering av det offentlige ordskiftet. Vi fordømmer alle former for vold, det være seg språklig vold som manifesterer seg i sosiale medier og kommentarfelter, eller verre, som fysisk voldelige handlinger. Vold er et symptom på at den opplyste og siviliserte meningsutvekslingen har sviktet. Vold og trusler er et angrep på ytringsfriheten.

Det er ikke etablert noen sammenheng mellom Ways of Seeing og voldshandlinger mot politikere. Men etter at Christian Tybring-Gjedde i sin Facebook-post om Black Box teater og Ways of Seeing tagget en av skuespillerne, kom det både hets og trusler om vold som var så alvorlige at hun så seg nødt til å politianmeldte dem.

Christian Tybring-Gjedde, på sin side, sier til Dagsavisen at han mener at politiet burde ha stoppet forestillingen. Vi forutsetter at han med det mener at kunstnerne i Ways of Seeing har brutt loven. Flere eksperter slår ettertrykkelig fast at dette ikke er tilfelle. Jon Wessel Aas, en anerkjent juridisk ekspert på ytringsfrihet og personvern, har sett stykket. Han konkluderte med at kunstnerne bak Ways of Seeing holdt seg innenfor grensene for ytringsfriheten og norsk lov – med god margin. Vi erkjenner at de metodene kunstnerne her har benyttet reiser etiske problemstillinger, men de er altså lovlige. Å sette inn politi mot lovlige kulturutrykk er ikke ytringsfrihet.

Vi blir kanskje aldri enige med de to Frp-politikerne når det kommer til bruken av skattepenger, ettersom vi mener at samtidskunst skal støttes av det offentlige. Det er en forutsetning for en levende kunstscene, og det bidrar til et mangfold av stemmer som fyller ytringsfriheten med innhold. I Norge kan vi være stolte av 50 år med en dynamisk kulturpolitikk som har gitt oss en fremragende og variert kunstscene lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Når Myhre og Tybring-Gjedde sier at skattepenger ikke burde gå til å finansiere en produksjon som Ways of Seeing, stiller de seg på feil side i diskusjonen om ytringsfrihet. Kulturpolitikken og støtteordningene er for det første basert på prinsippet om armlengdes avstand. Dessuten avslører de en mangel på kunnskap om hvordan den uavhengige norske kunstscenen opererer. Når det gjelder dette stykket, ble det for eksempel også støttet av Norsk Kulturfond og Dramatikkens Hus.

Black Box teater er et programmerende teater som støtter, co-produserer og presenterer norsk og internasjonal scenekunst. Programmet består av 50–60 forskjellige produksjoner hvert år, en kombinasjon av co-produksjoner og gjestespill. Black Box teater sitt program prioriterer oppsetninger som utfordrer hva kunst kan være, både når det gjelder form og innhold, og som resonnerer med samfunnsaktuelle problemstillinger ute og hjemme. Vi har spilt en viktig rolle for den uavhengige norske teaterscenen og for publikum i over 30 år.

Det er nærmest surrealistisk at et par politikere vil avvikle en slik arv basert på en enkelt forestilling som de ikke liker. Det er en skremmende tanke, og bør vekke bekymring langt utover teaterfeltet.

Vi vil gjerne invitere FrP og andre politikere til å slå ring om Grunnlovens krav om at «Ytringsfrihet bør finne sted».

Oslo, 17. desember 2018

Anne-Cécile Sibué-Birkeland
Teatersjef / Black Box teater