Februar! Sees vi snart?

Vi tar smittevern på største mulige alvor.
Foto: Anna Penkova

Årets andre måned er i gang, og på Black Box teater venter vi nok en gang på neste koronarelaterte pressekonferanse.

Når får vi klarsignal til å åpne teatret igjen? Hvor mange vil vi kunne vise forestillinger for? Det er det foreløpig ingen som har gitt oss noen indikasjoner om.

Under pressekonferansene den siste tiden har kulturlivet knapt blitt nevnt. «Hvorfor vier ikke helsebyråkrater og politikere nedstengningen av kulturlivet mer oppmerksomhet, og hva er egentlig begrunnelsen for den langvarige nedstengningen?» spør Julie Rongved Amundsen i en kommentar på Scenekunst.no. Videre stiller hun flere skarpe og betimelige spørsmål: «Jeg har til nå ikke sett gode argumenter for at scenekunst er en smittefarlig aktivitet. (...) Forekommer det smitte i salen? Hvis ikke, på hvilken måte er aktiviteten smittefarlig, og er den i så fall så smittefarlig at det legitimerer en flere måneder lang total nedstengning? Og spiller det overhode noen rolle for smitten om stolene sitter fast i gulvet eller ikke?»

Vi på kulturfeltet tar smittevern på største mulige alvor, særlig i lys av den uventede koronautviklingen den siste tiden. Vi forstår at nedstengning er nødvendig – men når samfunnet gradvis får åpne igjen, hvorfor er ikke kulturinstitusjoner med blant prioriteringene?

I Oslo har teatrene holdt stengt for publikum siden 9. november. Vi savner en solid begrunnelse fra helsemyndighetene for hvorfor kulturlivet er nedstengt. Vi savner en politisk visjon som plasserer kunst og kultur som nødvendige opplevelser i en tid hvor livene våre er ekstra utfordrende. Vi savner å høre de politiske lederne våre si at museer bør åpne samtidig som butikker. At å gå på museum er like trygt som å gå i matbutikken, og desto mer betydningsfullt for oss. At teatre kanskje kan åpne like etterpå, med begrenset kapasitet og strenge sikkerhetsregler, sånn som vi gjorde det i høst.

Vi får støttemeldinger og hører folk si at de lengter tilbake til teatret – og vi ser hvordan kunstnere holder seg klare til å opptre så fort de får klarsignal. Det er vanskelig å forstå logikken bak hvorfor teatrene, hvor fysisk avstand blir overholdt, må holde stengt, mens kjøpesentre, kafeer og frisørsalonger er åpne. I tiden som kommer, forventer vi at myndighetene inkluderer kulturen i de faglige og politiske diskusjonene om smittevern og gjenåpning. Vi håper på en ny vurdering av kravet om fastmonterte seter og at myndighetene behandler kulturarrangørene som de seriøse næringslivsaktørene de faktisk er.

Selv om teatret er stengt for publikum og mesteparten av staben sitter på hjemmekontor, er det mye ved den daglige driften som går tilnærmet som normalt – i det minste når det gjelder aktiviteten på Store scene. Der går sceneprøver og residensopphold sin vante gang.

For et par uker siden dokumenterte Ludvig Uhlbors og teamet hans forestillingen SPOR hos oss. Premieren skulle ha funnet sted i Bergen i november, deretter her på Black Box teater i januar. Foreløpig har den altså blitt utsatt to ganger.

Forrige uke hadde Ernestyna Orlowska og Daniel Klingen Borg prøver på den nye produksjonen deres med arbeidstittel 23 cm, som har planlagt premiere i 2022 – Orlowska befinner seg i Sveits og var med via Zoom.

Sist uke inntok også Verk Produksjoner teatret og satte i gang med de aller siste sceneprøvene før premieren på Opening Night – en splitter ny produksjon vi fremdeles håper å kunne invitere dere til i slutten av februar. Koronarestriksjonene vedrørende kulturarrangementer i Oslo er forlenget til 17. februar i første omgang, og dermed utgår selve premierevisningen den 17. februar.

Førstkommende lørdag, 13. februar, skulle den siste runden av Marie Bergby Handelands Kirkedanseren ha funnet sted. Denne måtte dessverre også avlyses etter siste pressekonferanse.

I administrasjonen er vi i full sving med å forberede Oslo Internasjonale Teaterfestival 2021, som går av stabelen mellom 11. og 21. mars. Vi befinner oss i en usikker tid hvor det er vanskelig å spå hvilke restriksjoner som venter rundt neste hjørne, men én ting er sikker: det blir festival! Årets festival blir en “special edition”, med andre typer formater og i mindre skala enn tidligere. Programmet blir sluppet gradvis fra slutten av februar av.

For dere der hjemme, er det mer i vente – flere podkastavsnitt, digitale barneverksteder og publikasjoner er under arbeid. Snart kommer det dessuten nytt utvalg i bokhandelen vår, kuratert av kunstnergruppen Carrie, som er assosierte kunstnere hos oss!

Ta vare på dere selv og hverandre! Vi krysser fingrene for at vi plutselig får invitere dere inn i teatret vårt igjen!