Orfee Schuijt er en utøver som har utviklet sin egen skapende praksis.
Varighet, tvetydighet og mangfoldighet er stikkord. Hennes nye forestilling, Who’s afraid of red yellow and blue?, er et samarbeid med komponist Kim Myhr.
Kort intervju med Orfee Schuijt:
Du har beskrevet forestillingen som en lek med persepsjon. Hva mener du med det?
– Persepsjon handler om å identifisere noe gjennom sansene. Når jeg trekker mening ut av det jeg ser-føler-hører-lukter, oppstår det en særegen konsentrasjon. Jeg liker hvordan begrepet persepsjon fanger opp en intuitiv og fysisk prosess.
Jeg arbeider med tegning – på papir og digitalt, skriving, filmopptak og dansing. Disse metodene påvirker hvordan jeg oppfatter kroppen min. Jeg tenker på dem som organisk, som et vevd stoff. Jeg er interessert i tvetydigheten som oppstår når jeg skifter mellom medier og mangfoldet dette skaper.”
Hva driver samarbeidet med Kim Myhr?
– Kim og jeg har snakket mye om varighet og hvordan en kan lytte vertikalt og oppdage musikkens mange lag framfor å lytte til en horisontal eller lineær utvikling, som når en leser. Koreografi kan også være sånn. Det kan være lag av materiale og sanseinntrykk i stedet for et horisontalt forhold mellom elementene.
Hva er på spill i denne forestillingen?
– Jeg er opptatt av små endringer i perspektiv, mikrobevegelser og hvordan noe kan forbli sanselig og samtidig miste sin identitet. Når det sanselige møter det uorganiske skapes et rom hvor fastsatte roller opphører, utveksles eller forsvinner.
Det er spennende å ta disse sammenvevde mediene til scenerommet. Jeg vil gjerne utforske intimitet uten å være i direkte kontakt med publikum, som en hacker kanskje? Det er mer som å stjele enn dele.
