What a classic is and how it performs in (our) time. Paul McCarthy, Rocky, 1976 utgjør både tittel og problemstilling for forestillingen til kunstnerduoen Spreafico Eckly +++. Også innen performancekunsten finnes det klassikere.
Rocky ble skapt som en reaksjon på den første filmen om bokseren Rocky Balboa – udødeliggjort gjennom Sylvester Stallone. McCarthy har ofte latt seg inspirere av erkeamerikanske populærkulturelle fenomener som Disneyland, såpeopera, b-filmer og tegneserier. McCarthys parodiske Rocky-figur er sårbar og naken. Originalverket til McCarthy kan sies å fungere som et velplassert mageslag mot den friksjonsløse superhelten vi kjenner fra Hollywoodfilmene.
Spreafico Eckly har laget en nøyaktig rekonstruksjon av den originale videoen, der hvert slag er registrert ved et notasjonssystem som igjen danner et partitur av bevegelser. Ekstrem formalisme møter 70-tallets performanceteori og store mengder ketchup i foajéen på Black Box teater. Det er duket for et historisk tilbakeblikk der det store spørsmålet er: hva konstituerer klassikeren og hvordan står den seg over tid?