Suiten «Ut, ut i det grønne!» tar opp tråden fra Tore Vagn Lid og Transiteatret-Bergens «Elephant Stories» (FIB-09/Samtidsfestivalen-09), som foregrep tematikken i NRK- og Harald Eias «Hjernevask», men som i motsetning til dette tok et klart standpunkt mot en naiv naturalistisk tendens i formidling og forståelse av biologisk forskning. F.eks. blir flere psykiatriske diagnoser på hypotesenivå (ADHD, Bipolaritet) formidlet og mottatt som naturlige og uforanderlige størrelser. I suitens hovedsats – «Ressentiment – Pavane til en død prinsesse» – undersøkes avmaktens anatomi i konfrontasjon med den nye naturalismen.
Her flyttes prismet fra (nevro)vitenskapens «innside» til selve virkningen, eller utsiden: Hva skjer når «taperen» i møte med et økt antall tester i populærvitenskap, skoleverk, TV-underholdning og internett, oppfatter sin prestasjon som sin egen natur? Ressentiment beskriver en passiviserende kobling av misunnelse og avmakt. Lever vi mer og mer i en utvidet testsone? Skaper testene med sine utallige diagnoser en helt ny type ressentiment? Og hvor ødeleggende er dette i siste instans for et fritt samfunn – for muligheten til personlig og kollektiv forandring?
I suitens siste sats – «Polyfoniavariasjoner» – spørres det også etter virkning. Her utfordres den nye biologismens enkle og entydige verdensanskuelse av kompleksiteten, tempoet og dobbeltkommunikasjonen i en ung virkelighet. Naturalismens monolog møter det flertydige og polyfone eller flerstemte i kulturindustrien: Hva skjer når det man som ungt menneske lærer om kropp, vennskap, tillit og seksualitet ikke svarer overens med det man føler og tenker, eller når det man hører motsies av det man ser?
Suiten
«Ut,ut i det grønne!» er komponert over flere satser, etter mønster av barokkmusikkens satsdramaturgi. Hver sats står for seg, men inngår samtidig i en sammenheng; en audiovisuell «utflukt» som skal ta oss med stadig lengre ut i den nye biologismens vakre grønne verden av harmoni, orden og balanse. En ekspedisjon til en (frem)tid hvor det ikke lenger hersker noen tvil om menneskets natur, og hvor en ny master-vitenskap endelig har lykkes i å få tingene til å falle på plass i sin naturlige orden. En kort førstesats («Prolog») finner sted ved et leirbål i foajeen. Den andre – og lengste satsen – bringer oss til leirplassen litt lengre inne, hvor et eksperiment utspiller seg. Så følger et lite intermesso – en pustepause ved leirbålet – med tid til enkel servering, før speidertroppen tar oss med til den siste utposten.
Prolog:
Første brev fra det grønne
I et optimistisk brev – stilet til «Karl M» – fortelles det om en lykkelig naturtilstand hvor eksistensangst, kaos og flertydighet mer og mer erstattes av en naturens og arvematerialets harmoniske orden.
Utøvere: Egil Haugland (klassisk gitar), Stein-Erik Olsen (klassisk gitar), Njål Vindenes (klassisk gitar). Sceneaktører: Ivanna Petrova, Isabel Shepherd. Tekst, audiovisuelt konsept og regi: Tore Vagn Lid. Scenograf: Kyrre Bjørkås. Scenografiassistent: Gunnhild Mathea Olaussen. Video:Fonograf: Roar Sletteland. Musikk: J.S.Bach Passacagli. Video: Rune Andreassen. a (BWV 582) arrangert for gitartrio. Gitar arr: Øyvind Lyslo. Inspisient: Sara Bruteig Olsen. Produsent: Transiteatret-Bergen. Prologen er støttet av Bergen Kommune. Co-produksjon: Black Box Teater.
Hovedsats:
Ressentiment – Pavane til en død prinsesse
Speidertroppen guider oss til en camp: En forsker, eller kanskje heller en ung mann på terskelen til å bli det, legger fram sine resultater for en komité. Hvilket fag eller disiplin han prøves i er litt usikkert, men i løpet av den timen prøvingen varer, rekker han å få lagt fram et knippe tester gjort på et utvalg av testpersoner. En av disse testene slekter litt på Martin Seligmans berømte hundeforsøk, der en gruppe hunder fikk støt og kunne slå av strømmen, mens en annen fikk støt uten å kunne slå av strømmen, og der Seligman etterpå mente å observere hvordan hundene i den siste gruppen hadde lært seg å gi opp og bli hjelpeløse, også i situasjoner hvor de faktisk hadde muligheten til å stoppe støtene. Det som er sikkert i vår sammenheng er at kandidaten – etter en lovende start – får såpass store problemer at han til slutt blir avvist og underkjent av det som kanskje kunne blitt hans framtidige kolleger.
Tekst/Regi/Audiovisuelt konsept: Tore Vagn Lid. Scenografi/Video: Kyrre Bjørkås. Lyddesign/Lydteknikk: Thorolf Thuestad. Lydteknikk/Materialdramaturg: Roar Sletteland. Musikk & Lyddramaturgi/Musikalske arr.: Tore V. Lid. Scenografiassistent: Gunnhild Mathea Olaussen. Inspisient: Kirsti Aksnes og Sara Bruteig Olsen. Skuespillere/Musikere: Tor Chr. F. Bleikli, Hilde Annine Hasselberg (sang), Mona Solhaug, Thomas Valeur (gitar). Stemmer: Arild Vestre (Kandidaten), Ragnhild Gudbrandsen, Tore Vagn Lid. Produsent: Transiteatret-Bergen i samarbeid med Bergen senter for elektronisk kunst. «Ressentiment- Pavane til en død prinsesse» er støttet av Spenn.no, Norsk Kulturråd, Kunstløftet og Bergen Kommune. Takk til Helge Holgersen for nyttige råd og innspill. Co-produsenter: BIT-Teatergarasjen, Den Nationale Scene, Kunstnerhuset Wrap og Black Box Teater. Varighet: ca 1 t 15 min
Intermesso:
Andre brev fra det grønne
I det andre livstegnet til «Karl M» er tonen skjerpet. Brevet har form av et oppgjør, et avskjedsbrev mellom to som en gang må ha stått hverandre svært nær: Det har ikke bare med å gjøre at du er gammel og jeg fortsatt er relativt ung. Det er heller det at jeg føler at du hele tiden har ført meg bak lyset – at du har løyet for meg, og at løgnen har vart alt, alt for lenge.
Utøvere: Egil Haugland (klassisk gitar), Stein-Erik Olsen (klassisk gitar), Njål Vindenes (klassisk gitar). Sceneaktører: Ivanna Petrova, Isabel Shepherd. Tekst, audiovisuelt konsept og regi: Tore Vagn Lid. Scenograf: Kyrre Bjørkås. Scenografiassistent: Gunnhild Mathea Olaussen. Video: Rune Andreassen. Fonograf: Roar Sletteland. Musikk: J.S.Bach Fuge (BWV 582) - arrangert for gitartrio. Arrangement: Øyvind Lyslo. Inspisient: Sara Bruteig Olsen. Produsent: Transiteatret-Bergen. «Intermesso» er støttet av Bergen Kommune. Co-Produksjon: Black Box Teater.
Etter pausen:
PolyfoniaVariasjoner
I dette siste livstegnet til sivilisasjonen er tonen i brevet ikke lenger så skråsikker og entydig. Allerede åpningssetningen – noe i retning av – Jeg kan ikke fortelle en historie, fordi historien om det som kalles meg, ikke er er en, men mange ulike historier, kan i det minste tyde på at noe dramatisk har skjedd med, eller er i ferd med å skje med ekspedisjonen. Det som derimot er sikkert, er at «PolyfoniaVariasjoner» – denne foreløpig siste leirplassen – konfronterer unge sceneaktører med et virtuost, krevende musikalsk og audiovisuelt oppsett, og vice versa. Selve materialet «Polyfonia – et visuelt hørespill» (2007) utfordres ikke bare her i møtet med de unge sceneaktørene, men også med en helt ny og «grønn» kontekst.
Manus, regi og audiovisuelt konsept: Tore Vagn Lid. Scenografi og video: Kyrre Bjørkås. Lydteknikk: Thorolf Thuestad. På Scenen: Ivanna Petrova, Isabel Shepherd, Jørgen Hausberg Nilsen. Inspisient: Sara Bruteig Olsen. Produsent: Produsert av Transiteatret-Bergen i samarbeid med Bergen Kunsthall/Landmark, BEK, Kunstnerhuset Wrap, Mini Midi Maxi. «Polyfoniavariasjoner» er støttet av Bergen Kommune. Co-produksjon: Black Box Teater Varighet: Ca 60 min
Transiteatret-Bergen
Siden «Opus 1. Maktens Anatomi» (2001) har Tore Vagn Lid og Transiteatret-Bergen levert relevante innlegg og satt dagsorden i en samtidsaktuell diskusjon om maktens språk og teaterets muligheter. De siste årene har ensemblet mottatt en rekke priser og utmerkelser, og har gjestespilt i flere i Europeiske land. Både i utviklingen av nye musikkdramatiske uttrykk, i «vendingen» mot et nytt politisk teater på kunstens premisser, og i utvikling av nye former for samarbeid mellom «institusjoner» og «det frie feltet» har Tt-B siden 2001 spilt en pionerrolle i norsk scenekunst.
Tore Vagn Lid
Tore Vagn Lid er regissør/autor og kunstnerisk leder av Transiteatret-Bergen. Han har doktorgrad fra Institut für Angewandte Theater-wissenschaft i Giessen. Lids arbeider har mottatt en rekke priser og utmerkelser der i blant DTS Jubileumspris 2007, Heddaprisen 2008, og ble tatt ut til programmet Young directors project under Festspillene i Salzburg 2008. Hans stykke «Operasjon Almenrausch» (VAF, KSO og Agder Teater) ble tildelt Heddaprisen for årets begivenhet i 2009.
Det mest spennende som har skjedd på den lokale fronten, har imidlertid foregått i regi av Tore Vagn Lid og Transiteatret-Bergen. Der kan vi snakke om scenisk fornyelse [...] fristende å kalle ham tiårets teaternavn. – Bergens Tidende