Tre spørsmål til Lasse Marhaug

Black Box teater og Ny Musikk presenterer i samarbeid denne høsten to filmpremierer for KinoKammer. Vi har tatt en prat med Lasse Marhaug for å få vite litt mer om arbeidet med filmen For My Abandoned Left Eye?

Gratulerer med nær forestående filmpremiere, Lasse! De fleste kjenner deg fra musikkverdenen, som musiker og produsent og mye mer. Hvordan begynte du å jobbe med filmmediet?

Film har alltid vært like viktig som musikk for meg. Jeg har egentlig aldri helt sett på seg selv om en musiker, for jeg kan jo ikke spille noen instrumenter, leser ikke noter og har ikke øre for tonalitet eller harmonier. Min fascinasjon for musikk er fra studio-som-instrument-perspektivet, at det er tidsbasert formgivning av lyd. I tillegg har jeg en visuell oppfattelse av musikk. Alle som jobber med meg vet at jeg ofte snakker om musikk i bilder, at jeg like lett referer til visuell kunst som annen musikk. Og jeg har alltid jobbet med visuelle uttrykksformer – design, foto, tegning – så å lage film føltes ikke som å gå et nytt sted, det hang sammen med de andre formatene jeg jobber med.

Groruddalen er innspillingssted for det du beskriver som en «dystopisk post-kapitalistisk science-fiction støyfilm». Kan du si noe om valget av lokasjon?

Jeg ser på KinoKammer-formatet er et slags IMAX-for-kunstnere-format, full 360-graders surround audio-visuell ekstase, og for slike formater så er det ofte sci-fi filmer med store idéer som gjelder, så da ville jeg lage det. Men så hadde jeg jo ikke noe budsjett til spesial-effekter, skuespillere eller noe som helst. Jeg måtte gjøre alt selv, DIY-punk, så jeg kokte ihop en omfattende dystopisk futuristisk historie som jeg hadde som manus da jeg jobbet med filmen. Men det ble for banalt å fortelle historien direkte, så tanken var at filmen heller skulle være en abstraksjon av manuset, at det som ligger i bunn er med på å forme valgene som blir gjort, men at det ikke er viktig for opplevelsen av filmen. Da jeg spilte inn filmen bodde jeg på Ellingsrud i Groruddalen, og det er mange områder som ser ganske slitne ut, så det var perfekt setting for en fraflyttet grå planet ødelagt av forurensing og full av søppel. Jeg stod ofte opp tidlig i helgene, i 5-6 tiden på morgenen, når det virkelig ikke var noen ute og gjorde opptak. Jeg startet opptakene i januar 2020, og to måneder senere ble jo verden litt som manuset til filmen, det var ganske rart. Det er selvfølgelig politiske aspekter ved å spille inn i Groruddalen også.

Hva ligger bak tittelen For My Abandoned Left Eye?

Titler kan være vanskelige, og denne gangen satt det utrolig langt inne. Jeg grublet på det i over ett år, hadde sikkert hundre ulike idéer på blokka, men ingenting føltes riktig. Men så kom den en morgen. Det er delvis en referanse til den japanske filmregissøren Toshio Matsumoto. Hans siste film het “For My Crushed Right Eye”, og min tittel er en vri på det. Matsomoto har vært en stor innflytelse på meg i denne prosessen, spesielt de kortfilmene han lagde på 70-tallet, lagd på minimale midler, men likevel så sterke visuelle, og en utrolig forståelse for forholdet mellom lyd og bilde, helt fantastisk bra. Det med “left eye” også med at filmen min primært er stillbilder, og når jeg fotograferer så bruker jeg bare høyre øye, det venstre blir forlatt for et øyeblikk. I tillegg er jo venstre øye i noen kulturer og religioner blir beskrevet som vindu til sjelen, og det passer bra til sci-fi dystopi om en fraflyttet planet. Men filmen er ikke noen downer altså, for meg har den en happy ending.

KinoKammer vises fra onsdag 13. oktober til lørdag 16. oktober.