Synkehull beskrives kanskje best som en oppblåst forestilling om selvet.
En kveld i 2013 lå Jeff Bush, en vanlig mann fra Florida, i senga si og slappet av da jorda åpnet seg og slukte ham levende. Hendelsen danner utgangspunktet for Synkehull, der publikum får være med inn i alskens hulrom. Målet er felles frykthåndtering og kanskje også littegranne håp. Et hull er jo også en åpning!
Den oppmerksomme floridianer ville kanskje kunnet fått noen forutanelser, sett at ørsmå sprekker var i ferd med å danne seg, hørt at skrittingen over gulvet hadde en viss endring i klangbunn. Men Jeff hadde dessverre ikke lagt merke til noe spesielt. Kanskje var det fordi han hadde noe annet, muligens alvorlig og tyngende, ja, nærmest lammende å tenke på. Kanskje nettene var preget av dystre, krevende, kvelende bilder om fremtiden, alt han ønsket å oppnå, men ikke var sikker på om han ville makte å få utrettet. Kanskje var han full av angst for livet eller stagnasjonen. Kanskje hadde han i lange tider søkt inn i sitt indre etter seg selv og sin egen stemme, kanskje levde han i en overbevisning om at bare han gravde seg langt nok inn, ville han forstå hvem Jeff Bush egentlig var, og han ville endelig kunne sette fingeren på hvor hans nattlige smerter kom fra. Men kanskje hadde han kommet så langt inn at han rett og slett var uthult.
