Scenekunstklassikere #1 - intervju med Chris Erichsen

Snart lanseres den første boka i serien Scenekunstklassikere. Vi har besøkt Chris Erichsen i studioet hans på Hausmania og bedt han om å fortelle litt om seg selv og prosessen med boka.

Kan du fortelle litt om deg selv?
Født i København, før aborten ble fri, i tvillingenes tegn. Scenekunstner og scenekunstkritiker. Musiker og skribent. Kommunist og individualist. Far og bestefar.

Hvorfor ønsket du å skrive om Grenland Friteaters Harde Tak?
Da Black Box teater ba meg skrive om en forestilling av Grenland Friteater ble vi fort enige om at det måtte bli Harde tak fra 2000, den viktigste forestillingen de noensinne har gjort, mener jeg. Etter at en kanskje mer og mer innholdsløs formlek hadde dominert det frie scenekunstfeltet i mange år, var Harde tak et foranskutt svar på ropet etter det genuint teatrale som kom først noen år seinere. Harde tak var en unik forening av det folkelige og det avantgardistiske, et på mange måter vanvittig risikabelt prosjekt, som ingen la merke til. Ja, bortsett fra noe sånt som 15–20.000 publikummere i Porsgrunn, Notodden, Rjukan, Ulefoss, Froland og Sauda. Basert på Kjartan Fløgstads roman Fyr og flamme fortalte Harde tak en viktig historie om det klassiske industrisamfunnets vekst og fall i Norge med til enhver tid 50-60 medvirkende. Som medlem av bandet Ratataboo! var jeg selv med på den på mange måter livsfarlige festen som dette prosjektet var. Sånn sett hadde jeg også muligheten til å observere prosessen, praktisk talt fra orkesterplass.

Hvem er du som forfatter, og hvordan har din skriveprosess vært med denne boka?
Som det genuint kollektive prosjektet denne forestillingen var, er mye av teksten i boka sentrert rundt samtaler med mellom femten og tjue av de medvirkende, på og av scenen. Jeg hadde dårlig tid, tre måneder, men jeg liker å ha dårlig tid. Jeg innbiller meg at teksten blir bedre av at jeg er fratatt muligheten til å drive med altfor mye av det redaktøren min, Elin Grinaker, med et av disse deilige danske orda kaller flueknepperi. Som født og oppvokst i Danmark blir jeg lykkelig hver gang jeg lærer et nytt dansk ord! Uansett har det vært gøy å skrive boka, i forestillingens ånd, med både faglige refleksjoner og en masse anekdoter og røverhistorier. Harde tak har vært en skjellsettende erfaring for de som var med, det tror jeg kommer tydelig fram i boka.

Velkommen til lansering av den første boka i bokserien Scenekunstklassikere mandag 22. mai. Les mer om lanseringen her