«Tre hvite, streite menn i trettiårene og iført superheltkostymer, er sperret inne i en ’mancave’, sånn at vi kan finne ut av hvem og hva mannen er. Det er et dristig, underholdende og i all hovedsak vellykket prosjekt Katja Lindeberg gir oss»
Katja Lindeberg Produksjoner setter den norske majoritetsmannen under lupen i en varm, naken og morsom forestilling om mannsrollen. Hva er egentlig kjernen i det å være mann? Kan Andrew Tate, Jordan Petterson, Tix, Lars Monsen og Supermann si oss noe om den? Finnes det en kjerne? Hvor er paradoksene? Gråsonene? Det som ikke fortelles? Er mannsrollen så fri og romslig som vi skal ha det til?
I en maksimalistisk og stereotypisk man cave (mannehule) møter vi tre mannlige skuespillere. I et kontrollrom ved siden av sitter en kvinnelig fasilitator. Hun observerer og studerer mennene, og interagerer direkte med dem via video på scenen. Gjennom samspillet mellom skuespillerne og ærlige betroelser til publikum tar forestillingen sikte på å forstå mer om hvordan det er å være mann i dag. Scenerommet blir et forskningslaboratorium. Mennene slipper ikke unna verken hverandre, kvinnens eller publikums blikk, noe som snur opp ned på idéen om mannen som subjekt og betrakter.
Tekstmaterialet til forestillingen er hentet direkte fra intervjuer og samtaler med menn av ulik alder og bakgrunn, og fra kompaniets egne undersøkelser. De har reist på mannskonferanse til Berlin, deltatt på dragking workshop og vært på jakt, snekret man cave, snakket om følelser – alt for å komme nærmere hva det vil si å være mann.
«Framsyninga er i utgangspunktet ei herleg blanding av dokuteater og metateater. Alle dei ulike utsegnene som blir presenterte, dei mange tablåa med eit vell av forskjellige menn, kjensler, mangel på kjensler, fiksering på styrke, kjønnsorgan, sjekking, makt, guteting og alt frå alfahannen til incels, er tatt på kornet, og det er uråd å ikkje kjenne seg att. Samstundes som det blir presentert i ei fin blanding av humor og alvor.»
«Til tross for at enkelte av temaene er dystre, er det først og fremst mye humor i forestillingen. Thrane, Røsler og Barlaug får frem det sårbare, men også komiske, i tekstmaterialet. På sjarmerende vis formidler skuespillerne tanker som den opprinnelige avsenderen kanskje ikke har vært bevisst på tidligere, eller som det kan ha vært pinlig å fortelle om.»
Hvorfor gjør jeg dette? Hvorfor denne store interessen for menn? Higer jeg etter en mannskraft jeg ikke føler at jeg besitter som kvinne? Har jeg et sinne mot menn jeg har gitt for mye definisjonsmakt? Et sinne mot mektige menn jeg har begjært, ønsket bekreftelse fra og blitt redd for. Vil jeg komme under huden på dem? Avkle dem? Komme bakenfor rollen, så jeg kan få være nære? Finne et rom for sårbarhet. Kanskje er jeg med å skape avstanden selv, gjennom å gi menn makt eller gjennom fordommene jeg møter menn med?
Katja Brita Lindeberg er skuespiller, manusforfatter og regissør og har drevet sitt eget kompani Produksjoner siden 2012. Utforskning av tematikk rundt kjønnsroller og selvbilde har vært en rød tråd i Lindebergs kunstnerskap og er noe hun har tematisert i forestillinger for både barn og voksne. Med publikumssuksessen Bare en våt munn tok Lindeberg for seg kvinnen. Når det jeg egentlig vil er at du skal holde rundt meg er oppfølgeren: En forestilling om sosialt konstruert maskulinitet og mannlige erfaringer knyttet til det å være mann i dagens Norge.
Les intervju med kompaniet i tbatba.no
Hør intervju med Katja Brita Lindeberg
OBS. Fredag 26. april er forestillingen tegnspråktolket
