“Ei leiken, kreativ, velspela og mangefasettert oppsetning om menneskeleg hovmod. Og mye meir. ” – Amund Grimstad, Klassekampen.
“Teaterlek som fascinerer.” – Trygve Lundemo, Adresseavisa.
«O, menneske! Beundre hvalen og form deg etter den! Hold også du på varmen i isen! Lev også du i denne verden uten å være av den! Vær kald ved ekvator, hold blodet flytende ved polene. Liksom Peterskirkens store kuppel, og den like store hvalen, behold, O menneske! til alle årstider din egen temperatur.»
”Skal du skrive en mektig bok, må du velge et mektig emne.”
«Moby Dick» (1851) er en av litteraturhistoriens store fiaskoer. Herman Melvilles kjemperoman fikk dårlige anmeldelser, den solgte ingenting, og var begynnelsen på slutten på Melvilles korte forfatterkarriere; etter noen år sluttet han helt å gi ut bøker og tok jobb som tollinspektør. Selv kalte Melville «Moby Dick» en ond bok. I dag er boken regnet som en klassiker og som en av de store amerikanske romanene.
Kaptein Akab jakter besatt på Moby Dick, den hvite hvalen som engang bet av ham ben og kjønnsdeler. Akabs hat smitter over på resten av mannskapet på hvalfangerskuta Pequod. Snart er alles skjebne styrt av hvalen som etter myten skal være allestedsnærværende og udødelig, og som bærer ”ateismens fargeløse allfarge”. Skuta styrer mot undergangen, mot møtet med den hvite hvalen. «Moby Dick» er et grandiost og myldrende verk, spekket med symbolikk, endeløse digresjoner, leksikale beretninger, skrekk og overtro.
