”Skremmende vakkert. De Utvalgte viser igjen at de har en særpreget stemme og visjon, de representerer det viktige alternative teater.” Andreas Wiese, Dagbladet.
“Dette er original scenekunst på høyt nivå.” Idalou Larsen, Klassekampen.
En magisk bildeverden. Estetisk sett overgår gruppen det meste i norsk teater. – Vårt Land.
De Utvalgte bygger på sin egen måte bro over helvetesgapet mellom det klassiske tekstteatret og det postdramatiske teatret, mellom teater og billedkunst, mellom det frie feltet og institusjonene. – Scenekunst.
En fascinerende og original meditasjon rundt det moderne menneskets ensomhet.. – Norsk Shakespeare og teatertidsskrift.
“K: Det er jo det at du plutselig kommer til sånne åpne plasser , der det ikke er trær. Det er bare plutselig åpent. Så går du inn der, og så glemmer du alt. Så går du videre for å finne en ny åpen plass, og så finner du en ny åpen plass, og så går du videre og videre, og så tenker du ikke, og så er du….. eller du kan plukke blomster. Dette er sant altså. Dette kan skje når du er liten. Det plutselig åpner seg en blomstereng, og så er det sol, og så glemmer du tiden. Så blir beina til røtter, og så blir du et tre som duver i vinden.”
Da Adam og Eva ble forvist fra hagen forlot de også sin plass i naturen.
Kan det være at vi alltid har lengtet tilbake, og at lengselen gjenspeiler vår
grunnleggende følelse av ensomhet?
I vår kultur har idealet vært rasjonalitet og fornuft. Dyret har vært et symbol på det ville og det onde som må kontrolleres og temmes, liksom de irrasjonelle kreftene i mennesket som truer vår forståelse av verden og oss selv.
På sin vei ut i skogen blir Rødhette formanet til å følge den rette stien, og ikke å falle for fristelsen til å gå utenom. Hun drives ut i det ville og ender med å bli spist.
En viktig inspirasjon for ”Kunsten å bli tam” har vært begrepet “jegerufølsomheten”. I boken Den ensomme apen (1997) lanserer Bergljot Børresen en teori. Hun hevder at ”jegerufølsomheten” slår inn når jaktinstinktet er i aksjon, og at dette gjelder alle som har dyrisk føde på menyen. Dette instinktet fungerer som en bryter som slår av empatien med byttet.
”Ingen har forstått at når mennesker anser seg mest rasjonelle og upåvirkede av følelser er de i realiteten utestengt fra store deler av virkeligheten, den merkelige avmålte og litt fjerne, men intellektuelt effektive stemningen som instinktet utløser, har blitt et slags ideal”
Kunsten å bli tam foregår i et ekspressivt billedunivers med frie assosiasjoner til det vakre og det grusomme, til lengselen etter det ville, og til behovet for å temme og å bli tam.
I Kunsten å bli tam bruker De Utvalgte for første gang 3D-video som en scenografi. Skuespillerne beveger seg inn og ut av forskjellige landskaper i 3D. Vi har jobbet med video i mange år, og arbeidet med 3D-bilder er blitt en naturlig utvikling i forsøket med å integrere skuespillerne og video i en helhet på scenen. Kompaniet etterstreber en levende og foranderlig scenografi som interagerer med skuespilleren.
For Kunsten å bli tam fikk De Utvalgte Kritikerprisen for beste forestilling og Boya Bøckman fikk Heddapris for beste visuelle design 2012. De mottok også Æddaprisen for samtidsrelevant prosjekt, mindre scene samme år.
Kunsten å bli tam hadde premiere i 2011.
