Her kommer alle sammen

Denne overskriften er en direkte oversettelse av tittelen på altmuligmannen Clay Shirky sin bok Here Comes Everybody: The Power of Organizing Without Organizations fra 2008. Tittelen spiller på følelsen av åpenhet og muligheten for nye kunnskaper og kontakter som kom med den økende allmenngjøringen av internettet. Desentraliseringen og nysgjerrigheten som tittelen gir uttrykk for, er også betegnende for vårens sesongprogram. Ikke som et uttrykk for representasjon, men snarere for samtidigheten av ulike perspektiver, ståsteder og uttrykksformer.

Tittelen skal visstnok også være et nikk til Finnegans Wake av James Joyce. I romanens refreng dukker frasen «Here comes everybody» opp som et slags kall til fellesskap, men også som en parodi på menneskemengdens uforutsigelighet og kaos. Hos Joyce er «everybody» en strøm av stemmer som ikke lar seg styre. Hos Shirky er poenget at digitale verktøy gjør denne strømmen operativ i verden. Et litterært bilde av et kollektiv uten sentrum beskriver Shirky som en sosial realitet.

I boken fanget Shirky et tidlig og optimistisk øyeblikk i internettets historie når sosiale medier ble sett på som en slags grasrotsrevolusjon. Som vi vet, er situasjonen i dag langt mer kompleks. Sosiale medier er blitt strategiske verktøy for stater, kommersielle aktører og ideologiske kampanjer. Mobilisering som fremstår som spontan, kan vise seg å være styrt. Det er fortsatt et «everybody» der ute, men nå i interesse- og informasjonskamper med plattformmakten og hverandre.

De mørke sidene ved våre digitale liv og samfunn preger Claudia Vanesix sin forestilling NFTs: Non Fuckable Tokens. Vanesix synliggjør hvordan den digitale kroppen formes, sirkulerer og verdsettes i teknologiske systemer. Forestillingen undersøker hvordan identitet, intimitet og tilstedeværelse forskyves når kroppen eksisterer som data, bilde og eiendel, og hvordan fellesskap oppstår gjennom delte teknologiske rammer snarere enn fysiske rom.

Forestillingen inngår i et tredagers program denne våren vi har valgt å kalle Utopi og kollaps som løfter fram bruken av VR- og AR-teknologier (virtual reality og augmented reality) sammen med MORTALITIES av Rebekka Bohse Meyer og NanoPlanet av Karolina Bieszczad-Stie og Patryk Lichota. Prosjektene skiller seg ut nettopp fordi de viser hvordan bruken av slike teknologier er kommet forbi oppvisningsfasen hvor man lar seg fascinere av selve teknologien. I stedet viser de oss nye dramaturgiske muligheter til å påvirke persepsjon og opplevelsen av nærvær uten en fysisk utøver på scenen.

I mai forlater vi VR og går inn i RN, Real Nature, med Treework av Espen Hjort. Forestillingen kan leses i lys av klimakrisen, der økosystemer er under press og endringer i naturen får konsekvenser for samfunn og levekår.

Treework åpner for et annet perspektiv på sameksistens, en annen type desentralisert fellesskap. Hjort forskyver et menneskesentrert verdensbilde til å omfavne relasjoner mellom mennesker og natur, der naturen ikke er bakgrunn, men en aktiv og medskapende aktør.

Når støvet nå har lagt seg etter en skikkelig 40-årsmarkering i fjor ser vi framover ved å vektlegge et mangfold av uttrykk, stemmer og erfaringer, uten sentrum og uten fasit.

Velkommen til oss!

Jørgen Knudsen

Teatersjef