En prat med Ceylan Öztrük

Velkommen til Black Box teater, Ceylan! Kan du presentere deg for de av oss som ikke kjenner deg fra før? Hei, jeg er en kunstner basert i Zürich. Jeg skal vise min nyeste performance Wearing the Angles, Kissing the Room på Black Box teater.

Hvordan vil du beskrive den kreative prosessen bak arbeidet ditt? Jeg har ingen spesifikk metodikk eller foretrukket prosess jeg følger. Blant annet kan jeg si at jeg jobber med auto-teorier; teorier om selvet. Jeg jobber med tekster og notater som blir tatt når som helst,og som bygger en base for forestillingene mine og min kunstneriske praksis generelt. I en gitt kontekst og med hensyn til spesifikasjonene,omformer jeg de skrevne fragmentene mine til forestillinger, skulpturer eller prosa. Det er et subjektivt resultat av teorien jeg leser eller diskursen jeg er opptatt av og mitt eget perspektiv, blandet med personlige anekdoter, som sammen gir dem en form.

Hvor fikk du inspirasjon fra da du jobbet med Wearing the Angles, Kissing the Room? Jeg har bygget forestillingene mine rundt begrepet orientering, og i dette arbeidet ønsker jeg å fortelle om desorientering. Arbeidet fremhever begrepet orientering for å utforske hvordan vi oppfatter rom, ved å peke på desorientering. Det er en fortelling om sammenstøtet mellom kroppen og bygningen, personen og institusjonen, det myke og det ikke så myke. Dette kan også være den tredje episoden av performancene mine som dreier seg om orientering og orientering.

Kan du fortelle litt om hvordan du utforsker forholdet mellom de ulike uttrykkene du jobber med? Det handler om å veve alle elementene og uttrykkene inn i verket, og la den kunstneriske bakgrunnen eller intuisjonen min gi retning. Det er vanskelig å forklare, men det er tiltalende å se alle delene du har jobbet med, komme sammen og bli til en helhet. Det er som å gå mot et sluttbilde du har drømt om, uten å vite hvor og hvordan. Dette skjer selvfølgelig bare ved å prøve ting, elske og hate deler av det, og forhandle for arbeidets skyld. Det handler om å lære hva man skal holde fast ved og hva man skal gi slipp på.

Wearing the Angles, Kissing the Room vises 15.-16. november.