Distant voices er en forestilling om rom, med spesielt fokus på rommets forming av kroppen og dens erfaringer.
Heine Avdal og Yukiko Shinozaki har flere med seg, blant andre André Eiermann, opphavsmannen til begrepet om det postspektakulære teater. Hva skjer når et arkitektonisk rom overskrider sine grenser innefra? Når bryter en situasjon ut av sin romlige begrensning, og oppløser seg i konkrete betydninger som sprer seg til andre steder? Og hvordan vil dette påvirke de fysiske og erfaringsmessige forhold mellom publikummere og utøvere?
Distant voices stiller slike spørsmål med bakgrunn i en idé om et materialiserende rom. En struktur av bevegelige objekter har en sentral rolle i forestillingen. Den er full av blinde flekker. Som en foranderlig skulptur svinger den mellom å være installasjon, scenografi og arkitektonisk element. Den former og omformer kontinuerlig det rommet den vises i, samtidig som den deler det opp i tilgjengelige og utilgjengelige områder, synlige og usynlige. Her vil fantasien få bevege seg, fra makro- til mikroperspektiv og tilbake, mellom hukommelsen av hva den nettopp trodde den så, opplevelsen av det som faktisk skjer, og det den forventer.
Black box teater har tidligere vist arbeider som you are here, nothing’s for something, Field Works Hotel, Field Works Office og Borrowed Landscape – Oslo.
Vinner av den polske «Kakimierz Krzanowski Award». Juryens begrunnelse: «…art that provokes thinking and stimulates imagination, enabling everyone to find his/ her own sense of it.»
