Åpning på Henie Onstad Kunstsenter fredag 19. September kl. 18.00. Studiosalen. Vises også: 20, 21, 23, 24, 25, 26, 27 og 28/9 kl. 14.00. Ekstraforestillinger: 27 og 28/9 kl. 15.30.
En hybrid mellom konsert, performance og installasjon, der hele rommet spilles som et polyfonisk audiovisuellt instrument.
Verdensteatrets arbeider beveger seg ofte gjennom ulike former for landskap. Flere geografier brer seg ut, ulike språk høres om hverandre, det er store sprang i tid og rom der forskjellige forslag til historier utspiller seg lagvis. Deres nye arbeid er akkurat nå inne i siste fase av en lang og svingete vei mot ferdigstillelse. Blant et mangetydig materiale som nå bryter overflaten, ser vi avtrykk fra deres opphold i India i desember 2011, der Verdensteatret presenterte verket «And All the Questionmarks Started to Sing» i ruinene av tidligere Reserve Bank of India (The Currency Building) i sentrum av Kolkata. Hvilken retning verket tar videre fram til åpningen på Høvikodden er likevel umulig å forutsi. Et mangfold av kolliderende materialer danner en reise gjennom landskap formet av vår upålitelige hukommelse og våre drømmer.
Verdensteatret består av kunstnere fra forskjellige kunstgrener og lager installasjoner, scenekunst, konserter og andre kunstrelaterte prosjekter. Verdensteatrets poetikk kjennetegnes ved en stadig eksperimentering i kunstneriske virkemidler og at de skaper helt særegne forbindelser mellom ulike medier. Verdensteatrets rangerer i dag som et av de mest innovative og eksperimentelle kunstkonstellasjonene i Norge, og deres arbeider presenteres bredt internasjonalt. Verdensteatrets arbeid er gjennomført tverrkunstnerisk og vises i forskjellige kontekster, som muséer, gallerier, festivaler og teaterrom. De har utviklet sitt helt eget komplekse audiovisuelle uttrykk, der fremtredende lydlandskap blander seg med kinetiske skulpturer, installasjoner og biter av skjør, menneskelig fortelling. Selv sier kunstnerne at de er blitt et «fortellerorkester» som spiller verk innen sjangeren «bevegelig rom». Disse orkestrale verkene er ikke musikkverk i vanlig forstand men musikalske audiovisuelle, romlige komposisjoner. Det har vist seg umulig å bruke etablerte sjangerbegrep på disse forunderlig forførende verkene.