ABRAKADABRA er en portal, en overgang og en forestilling – et kroppslig verk som insisterer på forsøket, på å skape seg selv, igjen og igjen, som et pulserende, ubestemmelig ekko.
Abrakadabra er et kjent trylleformular fra senantikken. En teori er at ordet kommer fra hebraisk, habberakha, som betyr ‘velsigningen’, og andre mener det kommer fra arameisk, abruq ad babra, som direkte oversatt betyr ‘jeg vil skape mens jeg snakker’.
I forestillingen ABRAKADABRA er det rommet som snakker. Trylleformelen bærer bud om mystikk og magi, men avslører seg selv som noe håndgripelig gjennom oversettelsen. Jeg vil skape mens jeg snakker jorder prosjektet til praktisk arbeid, bevegelse, utvikling og handling.
I en tid hvor fremtidsutsiktene synes dystopiske, kan det å tviholde på det skapende, det å gi liv, kanskje gi oss håp om en ny fremtid? Eller er insisteringen på konstant produksjon vår akilleshæl? Graver vi vår egen grav og danser utmattet inn i mørket, eller er det nettopp i forsøket, i et abrakadabra! at vi kan få et glimt av en annen mulig verden?
Signe Becker er scenograf og billedkunstner og opererer i et tverrkunstnerisk landskap. Hennes kunstneriske prosjekter inkluderer samarbeid innen dans og teater i scenekunstfeltet, i tillegg til egne verk. Charlott Utzig og Julie Moviken har samarbeidet lenge i scenekunstgruppa De Naive og jobber begge med dans og koreografi. ABRAKADABRA er Becker/Moviken/Utzigs første samarbeid. Med en felles interesse for «gjøring» som inngang til det skapende, undersøker de helhetens potensial gjennom et hybrid rom hvor kropper, objekter, lyder og lys forenes.
