Det finnes ingen «klikk-og-hent»-løsning for scenekunst!
Når vi nå går inn i en ny periode med stengte scener, må myndighetene sørge for tilstrekkelig støtte til kunstnerne og alle involverte.
Vi er glade for at myndighetene tar koronasituasjonen på alvor og innfører de tiltakene som de mener må til for å begrense smitten. Samtidig er det med stort vemod vi ser forestilling etter forestilling bli avlyst ved byens mange scener – kulturarenaer som alle har tatt smittevern på største alvor og sørget for at man føler seg trygg som publikummer.
Som Scenekunst.no skriver: «Når teatrene nå stenger for andre gang uten at det har vært påvist smittetilfeller blant publikum, har jeg dyp medfølelse for alle kunstnerne som må avlyse forestillingene sine.» Og det er akkurat slik vi føler det også.
De neste ukene skulle vi hatt to premierer av henholdsvis Roza Moshtaghi og Bente Alice Westgård, og én rykende fersk forestilling av Ida Wigdel som skulle komme rett fra premiere ved MDT Stockholm – også premieren i den svenske hovedstaden er avlyst. I tillegg skulle vi vise en one-night-only-forestilling, Pluss Pluss kuratert av Kristian Grennes, som har hele ti kunstnere og kunstnergrupper involvert. Dette er andre gang den blir avlyst – egentlig skulle den ha blitt vist i vår. Vi vet hvor mye alle de involverte kunstnerne har stått på i månedsvis, og ikke minst nå i sluttinnspurten de siste ukene.
Også de siste rundene med Kirkedanseren i Grønland kirke, måtte utgå – til tross for at dette er et verk hvor én og én publikummer er alene i et kirkerom. Som kunstneren Marie Bergby Handeland selv skriver om avlysningen: «Det føles jo ganske bakvendt at kunstverk som spesifikt er laget på koronamidler gitt til nettopp å utvikle kunst tilpasset situasjonen, midler som skal muliggjøre for kunstnere å få jobbe med kunst gjennom perioden, og verk som derfor kanskje også har sin største aktualitet og kraft i lys av pandemien, må avlyses.»
Black Box teater er en organisasjon dedikert til å støtte, co-produsere og presentere det frie scenekunstfeltet, og vi erkjenner at kunstnere og frilansere på kulturfeltet er spesielt sårbare, både økonomisk og helsemessig, i denne situasjonen. Vi tilstreber å finne best mulige løsninger for alle og å oppfylle de økonomiske forpliktelsene våre. Våre tanker går også til alle frilansere hvis arbeid avhenger av aktivitetene ved teatret.
Feltet lider når kunstneriske prosjekter blir avlyst i øyeblikket før de skal vises foran et publikum, etter to år med forberedelser. Kunstnerne, samarbeidspartnerne deres og teknikerne lider økonomisk under pandemien, og støttepakkene for frilansere er langt fra tilstrekkelige. Avlysningene vil også gå ut over turnévirksomheten deres i fremtiden – produksjonene deres kan jo ikke bli sett av verken programmerere eller presse. Prisen å betale er for høy for en sektor som allerede er sårbar.
Det finnes ingen «klikk-og-hent»-løsning for scenekunst – vi trenger liveopplevelsen. Så lenge liveopplevelsen ikke kan finne sted, bør konsekvensene bli tatt hånd om gjennom en ordentlig støttepakke til scenekunstfeltet. Vi forventer at myndighetene tar initiativet til og ansvaret for dette.