KUNSTNERE 29. MAI: DEREK BEAULIEU, ANA RITA ANTONIO, SUSANNE QUIST, EVELINA DEMBACKE & TILO HAHN, NIKOLAI LIEBLEIN RØSÆG, INGRID STYRKESTAD & ALMA BO, AUDUN ALVESTAD, SILJE HØGEVOLD, SIRI OG SNELLE PRODUKSJONER, HEARTFELT, TOO MANY GIRLS
++ er et kunstarrangement i foajeen på Black Box Teater. Hundre kvadratmeter foajé, med en takhøyde på seks meter og en utømmelig bar, skal i løpet av tre kvelder denne våren fylles med billedkunst, litteratur, video, konserter, dans, fanziner, performance og teater.
++ betyr intet mindre enn Black Box Teater pluss pluss, – en ekstensjon av det yrende scenekunstmiljøet som huset allerede rommer. Det blir satset på et bredt kunstnerisk uttrykk med både etablerte og uetablerte kunstnere. ++ er et møtested hvor publikum og kunstnere kan la seg inspirere av hverandre.
Derek Beaulieu
Flatland is a page-by-page response to E.A. Abbott’s Flatland: A Romance of Many Dimensions, a Victorian science-fiction satirical novel that posits a two-dimensional universe inhabited entirely by polygons. For each page of Abbott’s novel I have traced, by hand, a map of each letter’s occurrence. Each line begins with a letter’s first occurrence—usually in the first line of text—and continues through the first appearance of that letter through-out the entire page of text. One line is traced for every letter of the alphabet. The result is a series of superimposed seismographic images that reduce the Flatland into a two-dimensionalschematic reminiscent of EKG results or stock reports. This project builds upon my previous work in concrete poetry, and a theorizing of a briefly non-signifying poetic, where the graphic mark of text becomes fore-grounded both as a rhizomatic map of possibility, and as a record of authorial movement. Much as the Victorian novel A Human Document gave rise to Tom Phillips’ ongoing graphic interpretation A Humument, Flatland has resulted in a book-length interpretation of the graphic possibilities of a text without text. Derrida, writing on Blanchot, asked “How can one text, assuming its unity, give or present another to be read, without touching it, without saying anything about it, practically without referring to it?” Each page of my graphically-realized Flatland is a completely unique, diagrammatic representation of the occurrences of letters. By reducing reading and language into a paragrammatical statistical analysis, content is subsumed into graphical representation of how language covers a page. Flatland attempts—much like Simon Morris’ Re-writing Freud (2006), Vito Acconci’s “Transference” (1969) and other texts of conceptual literature—to flatten the plane of text. Derek Beaulieu is the author of five books of poetry, three volumes of conceptualfiction, over 150 chapbooks and one volume of criticism, Seen of the Crime, which was published by Snare Books in 2011. He is the publisher of the acclaimed smallpresses housepress (1997–2004) and no press (2005–present). Beaulieu is the visual poetry editor at UBUWeb and teaches at the Alberta College of Art and Mount Royal University in Canada.
Ana Rita Antonio
Ana Rita Antonio (1980) is a multidisciplinary visual artist. She holds a Master degree from Bergen National Academy of Arts and a diploma from the Design LAB department at the Rietveld Academy in Amsterdam. Her works moves between art and design, doing projects in both fields that are most of the time are entangled in each other. When doing art projects, design methodology is very present and her art practice influences her design projects in similar ways. Her work aims to show that there is often a sense of playfulness and joy in everyday objects once its context gets challenged. Her last solo project was shown at One Night Only in Uks in December 2012.
Susanne Quist
Susanne Quist viser et foto, projektert på vegg. Fotografiet kan se ut som et vindu ut, men det har også en abstrakt karakter. Det kan også gi assosiasjoner til abstrakt, modernistisk maleri, særlig til Mark Rothkos eller Josef Albers´ arbeider. Ved at verket vises som projeksjon, får det noe immaterielt og flyktig ved seg, samtidig som det paradoksalt forankres i rommets arkitektur.
Evelina Dembacke & Tilo Hahn
Tilo Hahn og Evelina Dembacke er begge lysdesignere med en allsidig og kreativ tilnærming til lysfaget. Begge jobber i hovedsak med dans og teater, men også bla. med klubblys på Sunkissed og Jæger i Oslo. Gjennom å skape kontroll over det ytre kaoset innbilder Evelina og Tilo seg att de blir friere. Det er tilfredsstillende å skape kaos får så å kunne kontrollere det. Her anvender de seg av en eldre og rimelig utdatert robotlyskaster, noen speil og ett hjemmebygd lysbord får å kunne tilnærme seg dette i praksis.
Nikolai Lieblein Røsæg
Nikolai Lieblein Røsæg er en ung, uetablert kunstner med base i Oslo. Han har det siste året beveget seg fra scenekunst over til billedkunst etter et ønske om en større kunsterisk bredde, og interessen for møtet mellom ulike kunstformer. Hans bidrag til ++ er et utvalg av arbeider fra prosjektet «Når svart blekk blir til kropp». Kroppen er vårt hovedinstument for å vise omverdenen hvordan vi forholder oss til våre omgivelser, både bevisst og ubevisst, frivillig og ufrivillig. Prosjektet trar for seg mennekselige relasjoner i et øyeblikk der tid og rom ikke eksisterer, og det bisarre møter det estetisk vakre gjennom et stilrent og minimalistisk uttrykk.
Ingri Styrkestad & Alma Bo
Kortfilmen «Waiting for Bongo» er inspirert av boka «Doppler» av Erlend Loe. Med denne filmen ønsker vi å beskrive følelsen av klaustrofobi og maktesløshet hovedpersonen i boka opplever i møte med samfunnet og dets forventninger og krav til individet. Doppler føler en trang til å bryte ut av et samfunnet som har presset ham inn i en boks formet av normer og regler han ikke ønsker å følge eller identifisere seg med lengre. Blir man lykkelig av å tråkke rundt i en boks skapt av andres forventninger og innarbeidede rutiner? Blir man mer fri av flere valg? Vi vil med filmen også ta stilling til om man blir lykkeligere av å kunne velge fritt, eller om det at vi har så mange muligheter fører til at vi mister kontakt med oss selv og tar desperate valg som ikke er frie, men heller uttrykk for et overdrevent ønske om forandring og selvrealisering. Ingrid Styrkestad Filmfotograf. Bjørn Wad Filmfotograf. Alma Bø Getachew Danser/Koreograf. Hans Erik Wagner Komponist/Musiker.
Audun Alvestad
Audun Lund Alvestad f. 1980. Utdannet ved Kunstakademiet i Bergen 2006-2010.
Uten tittel, Akryl på lerret, 150x120cm.
Silje Høgevold
Silje Høgevold er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling for tekstil. Hun arbeider med sammensetninger mellom objekter, film og vokale fremføringer. Skulpturene eller objektene er ofte forankret i tekstile materialer. De dronete vokalkomposisjonene er meditative og monotone i sin form og kunstneren beskriver dem som en dialog mellom henne selv, filmen, objektene og publikum. Et møte hvor meningen forflyttes og beveger seg mellom komponentene. Det er mellomrommet mellom det fysiske og metafysiske kunstneren interesserer seg for. De individuelle og innadvendte erfaringene som er umulige å kommunisere men som fornemmes i møte med estetiske opplevelser. Også kollektivt gjennom rituelle performative handlinger som vokalkomposisjonen kan sies å være. Det uangripelige øyeblikket eller punktet som beinner seg i dette mellomrommet er avhengig av nettop å være uangripelig for å avdekkes. Films egenskaper til å synligjøre og produsere det emosjonelle begjæret vi har etter dette punktet ved hjelp av lyd, lys og objekt er også utgangspunkt for kunstnerens sceniske instalasjoner. Men i motsetning til tradisjonell films kjappe klipping og bruk av effekter, drars tiden ut i Høgevolds performancer. Det som fremstår som motsatser i den 16mm flickerfilmen og den langsomme oppbygningen av vokal blander seg sammen og forskyvning av tid og rom. På samme måte kan tiden i opplevelsen av Høgevolds performancer først virke rastløs langsom og uutholdelig for så å nærmest opphøre.
Siri og Snelle Produksjoner
Siri&Snelle har laget forestillinger sammen….lenge. De danser, og etter hvert har det blitt mye prating også. Nå «slipper» de manusene fra forestillingene Isolde (2008), Making Amerika (2010) og Seanse (2011).
Heartfelt
Heartfelt lager elektronisk pop med fragment av klassisk musikk. Detbutplaten Watch Out Lover kom i 2012 og Heartfelt har allerede satt internasjonale spor med konserter i bl.a. LA, London, Berlin og Shanghai. Heartfelt henter inspirasjon fra klassisk til eksperimentell elektronisk musikk, så vel som mote, fotografi og design til utviklingen av hans kompromissløse uttrykk.
Too Many Girls
Too Many Girls er et Oslo-basert DJ-kollektiv som består av en eklektisk gjeng jenter som ennå ikke har rukket å falle helt utenfor samfunnet. Vi vil gjennom å donere overskuddet av vår virksomhet til flere veldedige formål, kaste lys på situasjoner vi mener fortjener oppmerksomhet. Denne kvelden består vi av Marit, Elisabeth, Charlie, Ingeborg og Louisa fra Sweet Talking.
Velkommen!